Godbit fra samlingen

Utvalgte gjenstander fra samlingen til museet.

Brannvern på Bryggen

Hanseatene på Bryggen var kjent som robuste og hardføre menn som tålte en trøkk. En ting fryktet de likevel: Brann.

De tette gårdene i tre gjorde spredningsfaren stor når det oppsto brann, og hanseatene på Bryggen fikk flere ganger erfare dette. De utviklet derfor egne metoder for brannvern.

Forebygging var nok det viktigste tiltaket for å forhindre brann på Bryggen. All bruk av ild var begrenset til egne ildhus, og det var heller ikke mulig å bruke lamper og lykter inne i stuene. Til enhver tid hadde man vann tilgjengelig fra tønner under taket og lett tilgjengelige lærbøtter til langing av vann.

Brannhaker var også en viktig del av utstyret. Disse er lange stokker med krok på enden brukt til å løfte bort deler av veggene. Slik kunne man få bedre tilgang til brannen, eller mulighet til å lage branngater for å hindre videre spredning.

Hanseatene sin gode kjennskap til brann og brannvern gjorde at de fungerte som brannmenn også utenfor Bryggen. De hadde det beste utstyret og senere også eget brannvesen, noe som ble til god hjelp for resten av byen.

Brettspill i Hansatiden

Uansett tid, sted og alder, har mennesker behov for både lek og moro. Hansatiden var intet unntak.

Hanseatene er først og fremst kjent for hardt arbeid og streng disiplin. Likevel kan vi ut i fra gjenstander og tekster få et visst inntrykk av hva menneskene som arbeidet og levde på Bryggen gjorde på fritiden. En av tingene de gjorde var å spille spill.

Bak hver enkelt handelsgård lå det en såkalt schøtstue. På grunn av strenge de strenge brannforskriftene var dette det eneste bygget man hadde tillatelse til å varme opp på vinterstid. Dermed ble rommet et naturlig samlingssted utenom arbeidstiden nede på Bryggen. Det var hit arbeiderne gikk for å være sosiale og koble ut.

I begynnelsen var det forbudt med alle slags spill, men etter hvert åpnet man opp for spillaktivitet etter initiativ fra kjøpmennene selv. Brettspill, kortspill og terningspill var tillatt, men ikke på helligdager. Det var ikke lov til å spille om penger, og et spill som het «selge schøtstuen» var strengt forbudt.

På Det Hanseatiske Museum har vi både sjakk og backgammon som du kan se i utstillingen vår.

Skrevet av Kim Fjeld

Schøtstueruinen - et steinhus av 1280

Innerst i Dramshusens kjøkken står en lukket port. Et skilt markerer adgang forbudt. Bak denne porten finnes en skjult skatt. 

Under Dramshusens gulv ligger nemlig en middelalderruin, gravd frem i 1935.

En analyse av mørtelen i muren daterer ruinen tilbake til en gang mellom år 1280 og 1290. Dette var den gang tørrfisk var havets gull og Bergen (Biorgvin) var Norges handelssentrum nummer en. I 1678 ble det bygd en steinkjeller over ruinen.

Ikke mye er kjent om Schøtstueruinens historie i de fire hundreårene fra 1280 til 1678, men den kan ha hatt en overetasje i tre. I tillegg har utformingen og plasseringen av bygningen gitt grunn til å tro at bygningen opprinnelig kan ha vært en prestebolig, selv om dette gjenstår å bekrefte.

Utforming
Et steinhus i en verden av trebygg kan forstås som et interessant eksempel på nettopp ulikhetene som preget samfunnet den ble bygd i.

Ruinen består av en steinmur som noen steder er opp til en meter tykk. Den er utstyrt med restene etter to sørvendte vinduer, samt en fin klebersteinsportal der det fremdeles i dag henger en hengsel som antyder at den har holdt en innovervendt inngangsdør. Huset er således meget forseggjort. Det er antatt å være for fint til å ha vært en vanlig kjeller.

Muren er grovt uthugget i gotisk stil og består av steiner på "flasken" samt pinningsstein og mørtel. "Steiner på flasken" betyr at steinene er plassert på høykant, noe som gjør at bygget kunne bygges raskere. "Pinningssteinen" er småsteiner som er plassert mellom de store steinene for å balansere og kile svakheter i konstruksjonen. Analyser viser at mørtelen er lagd av kalk og sand, der sistnevnte er antatt å komme fra stranden da innholdet av skjell er høyt.

Bygningen hadde opprinnelig hellesteinsgulv.

Plassering
Schøtstuene ligger i et område omringet av kirker. Bare et steinkast mot nord finns Mariakirken i tillegg til murrestene etter Lavranskirken. Like langt sør, der Schøtstueruinen ville hatt sin utsikt, ligger det rester etter Peterskirken. Denne er antatt å være en av Bergens eldste kirker, datert første gang i år 1180, altså hundre år før Schøtstueruinens antatte konstruksjon.


Schøtstueruinen er hvert år åpent for besøkende under kulturminnefestivalen "Ruiner, hull og andre hemmeligheter".

Klassereisen på Bryggen i hansatiden

Å få komme fra Tyskland i tenårene og arbeide på Bryggen var en helt unik mulighet for å klatre i gradene i det klassedelte samfunnet.

Selv om Tyskerbryggen kan sies å ha vært et eget lite samfunn i sentrum av Bergen, var det fortsatt visse begrensninger for hva innbyggerne på Bryggen fikk foreta seg. Det var kun menn som fikk bo på Bryggen. Medlemmene av Hansaforbundet fikk ikke lov til å verken gifte seg eller ha sosial omgang med personer utenfor forbundet.

Dette patriarkalske samfunnet var delt inn i tre lag; drengene, gesellene og handelsforvalterne.

Drengene
Drengene var 14- og 15-åringer fra Tyskland som med foreldrenes hjelp ble sendt til Bryggen. Da de ankom måtte de gjennom en rekke tester, eller spill som de ble kallt. Om de kom fra spillene, som blant annet besto av kjølhaling og pisking, med helsen i behold, fikk de begynne å jobbe på stuene. Arbeidet besto av diverse oppgaver, og da de hadde tjent i seks år fikk de gå opp til fageksamen. Om de besto denne, kunne de avansere videre til å bli geseller.

Gesellene
Gesellene var formenn for arbeidet og nestkommanderende på stuen. Om plassen over gesellen, som handelsforvalter skulle bli ledig, kunne gesellen rykke opp.

Handelsforvalterne
Handelsforvalterne var øverstkommanderende for stuen og fikk sin lønn fra eieren. Overskuddet av denne lønnen førte som regel til at handelsforvalteren etter hvert kunne kjøpe sin egen stue, flytte tilbake til Tyskland, og betale lønn til sin egen handelsforvalter. En eier av dette slaget ble kallt prinsipal.

Rangeringen på Bryggen under hansatiden kunne således forstås som en klassereise fra uerfaren tysk dreng til regjerende prinsipal, og var en gyllen vei inn i det øvre samfunnslag.